Min bestemor, Besto

jeg har ikke skrevet noe om henne men nå vil jeg dele mine tanker med dere.

Den 20 desember fikk min bestemor, Besto som vi på Svendsen siden kalte henne gå inn igjennom Perleporten.

Hvor mang en gang har hun ikke sunget den sangen for oss:

• 'Han har åpnet perleporten,
• så at jeg får komme inn,
• for ved blodet har han frelst
• meg og bevaret meg som sin'

Og det er dette som oppmuntret meg stort. Hun fikk stå løpet ut og holde troen. Hun ble 97.5 år, som er en høy alder.

Jeg sitter med en takknemlighet for at hun fikk vise oss barnebarna vegen og omsorg som hun hadde.

Hun fortalte mange gode historier fra gamledager:

Om Karl og hennes far som var brasnnmann, at han syklet kjappere enn gampene som dro brannvognene I sin tid. Og at de var en av de første som fikk flytte ut av brannstasjonen.

At hun vokste opp nede på brannstasjonen.

Om krigens år, da hun ble gift, og de onde åra. At det var mangelvarer av alt, men vekkelsen gikk sin seiergangs da.

Trygve, mannen som var en dyktig dirrigent.

Mange gode minner, men det er en ting som jeg vil dra frem og dele som var godt med henne. Hun sa alltid: Vi har det beste igjen. For oss som tror på Jesus som vår Frelser, ja vi har det beste igjen.

Vi har noe å se frem til.

Takk Besto