Mandag 13 April fikk jeg en melding fra Norge. Arthur har fÄtt hjemlov.
Det var en melding som gav meg blandede fĂžlelser.
PÄ en mÄte glede over at enda av Herrens trofaste tjenere hadde fullfÞrt lÞpet, og for familien som mistet sin ektemann, far , bestefar, olderfar mm.
Hvorfor skriver jeg om Arthur?
Arthur var en venn, nabo men ikke bare det. Han var en av de som hadde glÞd for misjonen. Og jeg mÄ inrÞmme nÄ at hadde det ikke vert for denne glÞden ville jeg ikke ha vert pÄ Sri Lanka idag-
Det hele startet juni 2000, pÄ Solvoll. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra Brasil med Smyra sin Bibel skole. Jeg kan den dag idag huske glÞden som brann for misjonen I mitt hjerte etter at jeg kom tilbake til Norge etter en tur sammen med Standal sine.
Mitt hjerte hadde fÄtt vann pÄ mÞlla. Hadde jeg vert glad I misjon fÞr ble det bare vÊrre nÄ.
Arthur spurte meg pÄ Solvoll om jeg ville ta en tur til Sri Lanka for Ä undersÞke forholdene.
Dette ble starten for meg og 3 Är senere kom jeg permanent til Sri Lanka og resten er historie.
Jeg kan takke Gud for Ä ha brukt mange mennesker til Ä fÄ meg ut, men Arthur var en av de som gikk rett pÄ sak og pushet meg mer enn 1 gang.
Derfor ver lydig og gÄ nÄr Gud taler.
Du kan bli brukt av Gud, bare still deg til disposisjon.