Mandag 13 April fikk jeg en melding fra Norge. Arthur har fått hjemlov.
Det var en melding som gav meg blandede følelser.
På en måte glede over at enda av Herrens trofaste tjenere hadde fullført løpet, og for familien som mistet sin ektemann, far , bestefar, olderfar mm.
Hvorfor skriver jeg om Arthur?
Arthur var en venn, nabo men ikke bare det. Han var en av de som hadde glød for misjonen. Og jeg må inrømme nå at hadde det ikke vert for denne gløden ville jeg ikke ha vert på Sri Lanka idag-
Det hele startet juni 2000, på Solvoll. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra Brasil med Smyra sin Bibel skole. Jeg kan den dag idag huske gløden som brann for misjonen I mitt hjerte etter at jeg kom tilbake til Norge etter en tur sammen med Standal sine.
Mitt hjerte hadde fått vann på mølla. Hadde jeg vert glad I misjon før ble det bare værre nå.
Arthur spurte meg på Solvoll om jeg ville ta en tur til Sri Lanka for å undersøke forholdene.
Dette ble starten for meg og 3 år senere kom jeg permanent til Sri Lanka og resten er historie.
Jeg kan takke Gud for å ha brukt mange mennesker til å få meg ut, men Arthur var en av de som gikk rett på sak og pushet meg mer enn 1 gang.
Derfor ver lydig og gå når Gud taler.
Du kan bli brukt av Gud, bare still deg til disposisjon.
No comments:
Post a Comment